-
1 barn
substantiv1. barnTherese har sex barn, hon har fött ett barn om året sedan hon gifte sig
T. har seks børn, hun har født et barn hvert år, siden hun blev giftBørnene sidder og stikker til maden, spiser ikke rigtig nogetBarnens rätt i samhället (BRIS) är en förening, dit barn kan vända sig
Børns rettigheder i samfundet er en forening, hvor børn kan henvende sigBørn, hvis forældre er skilt, og som bor hver anden uge hos hver forælder2. en datter/en søn (evt. et adopteret barn)3. om barnlig/uerfaren personSammensatte udtryk:spädbarn; styvbarn; syskonbarn
spædbørn; stedbørn; søskendebørn (niecer og nevøer)Særlige udtryk:Vara med barn, vänta barn
Man må krybe, før man kan gå, alt er svært, før man får det lærtHon/han är ju bara barnet
Hun/han er meget ungKlokken er ikke særlig mange, det er ikke så sentGuds barn, Mina barn
Guds børn, Mine børn (om børn som står i afhængighedsforhold til en højere autoritet) -
2 barn
substantiv1. barnTeresa tjänar lite extra på fredagskvällarna, hon passar Johanssons barn (barnpassning)
T. tjener lidt ekstra hver fredag aften, hvor hun passer J:s børn
Børnene sidde og stikker til maden, spiser ikke rigtig noget
Barnens rätt i samhället (BRIS) är en förening, dit barn kan vända sig
Børns rettigheder i samfundet er en forening, hvor børn kan henvende sig
Børn, hvis forældre er skilt, og som bor hver anden uge hos hver forælder
2. en datter/en sønspädbarn; styvbarn; syskonbarn
spædbørn; stedbørn; søskendebørn (niecer og nevøer)
Vara med barn, vänta barn
Man må krybe, før man kan gå, alt er svært, før man får det lært
Hon/han är ju bara barnet
Hun/han er meget ung
Klokken er ikke særlig mange, det er ikke så sent
-
3 chicken
' ikin1) (a young bird, especially a young hen: She keeps chickens.) kylling, unghøne2) (its flesh used as food: a plate of fried chicken.) kylling, broiler3) ((slang.) a coward.) feiging, reddhare•- chicken-pox
- chicken outfeiging--------høneIsubst. \/ˈtʃɪkɪn\/1) kylling, høne, høns2) ( slang) jente, rype, skreppe3) ( kjærlig til barn) lille venn, hjertebarn4) ( slang) feiging, reddharebe a chicken være feigcount one's chickens before they are hatched selge skinnet før bjørnen er skuttIIverb \/ˈtʃɪkɪn\/( hverdagslig) bli reddchicken out trekke seg, gi segIIIadj. \/ˈtʃɪkɪn\/1) kylling-, hønse-2) ( hverdagslig) feig, redd -
4 snotty
snørretIsubst. \/ˈsnɒtɪ\/1) (militærvesen, slang) kadett, aspirant2) grønnskollingIIadj. \/ˈsnɒtɪ\/ ( hverdagslig)1) snørret2) ( overført) nesevis, nebbet3) ( overført) arg, hissig, irritabel4) ( overført) snørrhoven, viktig5) ( særlig om barn) skitten -
5 wisp
wisp(thin strand: a wisp of hair; a wisp of smoke.) tust, dott, strime- wispydottsubst. \/wɪsp\/1) dott, tott, tjafs2) knippe, bunt, bit3) strime, remse4) kost, børste, (liten) kvast5) ( særlig om barn) knøtt, sprett -
6 troublesome
adjective (causing worry or difficulty: troublesome children/tasks.) vanskelig, brysom, plagsomadj. \/ˈtrʌblsəm\/1) besværlig, plagsom, brysom2) vanskelig, besværlig, anstrengende -
7 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
8 tender
1) (a person who looks after something: a bartender.) -passer, gjeter2) (a small boat which carries stores or passengers to and from a larger boat.) hjelpefartøyfin--------mør--------sart--------sped--------tilby--------ømIsubst. \/ˈtendə\/1) ( jus) anbud• tenders must be submitted by 2 p.m. on Friday 16 Februaryanbudsfristen er fredag 16. februar klokken 14.002) ( handel) offerte3) tilbud (om å betale)put something out to tender legge noe ut på anbudIIsubst. \/ˈtendə\/1) pleier, passer2) ( som sisteledd i sammensetninger) -pleier, -passer, -vokter3) gjeter, vokter4) ( sjøfart) tender, depotskip5) ( sjøfart) jolle6) ( jernbane) tender, forklaring: tilhengervogn forbundet med damplokomotivIIIverb \/ˈtendə\/1) tilby• can I tender my services?2) ( høytidelig) innlevere, levere, overlate3) legge frem• the police officer tendered evidence of her presence at the scene of the crime4) uttrykke, fremføre, overbringe5) (tilby seg å) betale6) ( jus) legge inn et anbudtender for legge inn et anbud påtender something out legge ut på anbudtender the oath avlegge edIVadj. \/ˈtendə\/1) myk, bløt, mør2) fin, sped, skjør, sart3) mild4) veik, svak, skrøpelig, ømtålig, øm5) øm, kjærlig, ømsinnet6) kjær, elsket7) forsiktig, varsom, myk8) ( om barn) ungbe tender of ta hensyn til, være varsom medvære omhyggelig med, ta godt vare påtender age purung aldertender to\/with kjærlig mot -
9 jobbig
adjektiv1. svær, anstrengende, trættendeVi har haft jobbiga dagar, många tunga lyft
Vi har haft nogen anstrengende dage, mange tunge ting der skulle løftes
2. besværlig, psykisk anstrengendeVad du är jobbig!
Ih, hvor er du besværlig!
Det kan godt være anstrengende for små børn at opholde sig i en daginstitution
-
10 jobbig
adjektiv1. svær, anstrengende, trættendeVi har haft jobbiga dagar, många tunga lyft
Vi har haft nogen anstrengende dage, mange tunge ting der skulle løftes2. besværlig, psykisk anstrengendeVad du är jobbig!
Ih, hvor er du besværlig!Det kan godt være anstrengende for små børn at opholde sig i en daginstitutionSærlige udtryk: -
11 griff
Isubst. \/ɡrɪf\/1) ( særlig brukt om kvinne) forklaring: barn av en indianer og en person av afrikansk opprinnelse2) forklaring: barn av en person av afrikansk opprinnelse og en person med blandet rasemessig opprinnelseIIsubst. \/ɡrɪf\/ -
12 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
13 lade
I 1, 41) грузи́ть2) заряжа́тьII 41) оставля́ть, не тро́гатьlad vǽre! — оста́вь!, переста́нь!
láde ude af bétragtning — оста́вить без внима́ния
2) позволя́ть, пуска́ть, дава́тьlad os gå? — пойдём(те)!
láde som om... — притвори́ться, что...
* * *barn, leave, let, load* * *I. (en -r)( til korn) barn.II. vb (lod, ladet)( ikke hindre at) let, allow to ( fx he let the prisoner escape; we cannot just let them die; will you let me (el. allow me to) go?),( ikke blande sig) leave ( fx leave him to decide; leave the meat to cook);( opfordring) let ( fx let us go; let us pray);( bevirke) have,(+ perf part, fx he had the house pulled down; he had the childbaptized);( især: tvinge til) make ( fx he had the men march 50 miles; he had her (, got her to, made her) write it for him; the author makes the hero do foolish things);( efterlade) leave ( fx lade én kold leave somebody cold, lade stå åbenleave open);( foregive at være) pretend to be ( fx she pretends to be so innocent);( synes) seem, appear;[( indrømme:) man må lade ham at han er ærlig] you have to admit that he is honest;[ lade livet] die,( ofre sit liv) lay down one's life ( for for);[ lade vandet] urinate,F make (el. pass) water;[ med sig + vb:][ lade sig overtale til at] (allow oneself to) be persuaded to;[ det lader sig ikke beskrive (, gøre)] it cannot be described (, done);[ med være:][ lad være!] don't!( hold op) stop it!(se også III. å);[ de kunne ikke lade være] they could not help it;[ lad mig være!] leave me alone![ lade være med at gøre det] not do it,F omit to do it,( afholde sig fra, F) refrain from doing it;[ hvorfor lod du ikke bare være med at lukke op (, tage telefonen)?] why did you open the door (, answer the phone)?[ lad være med at le!] don't laugh! stop laughing![ jeg kunne ikke lade være med at le] I could not help laughing;[ jeg bliver nødt til at lade være med at ryge] I shall have to give up smoking;[ med adv, præp og som:][ lad mig om det!] leave that to me![ han lod som ingenting] he behaved as if nothing had happened; he ignored it;( fortrak ikke en mine) he did not turn a hair;( lod uskyldig) he looked innocent;[ jeg lod som om jeg sov] I pretended to be asleep;[ han lod som om han ikke hørte det] he behaved (el. acted) as if he did not hear it;[ det lader til at] it seems that (el. as if);[ lade meget tilbage at ønske], se II. ønske;[ lade ude af betragtning], se betragtning;(se også håb).III. vb (ladede, ladet)( våben) load, charge;(elekt) charge;[ ladet med](fig) charged with ( fx emotion). -
14 bokstavsbarn
substantiv1. bogstavbarnEtt bokstavsbarn (MBD-barn) har en särskild slags nedsatt funktionsförmåga
Et bogstavbarn (MBD-barn) har en særlig form for nedsat funktionsevne (MBD=minimal brain dysfunction)
-
15 kinkig
I adjektiv1. irriteret, sur, utidig, kræsenEt misfornøjet barn (der er irriteret, småpiber og vil ikke spise)
2. pertentligI. er meget pertentlig med rengøringen
3. besværlig, vanskeligEn kinkig sak, en kinkig fråga, ett kinkigt problem
II adjektivEn svær sag, et vanskeligt spørgsmål, et vanskeligt problem
1. mærkelig, bizar2. afvigende, pervers, homoseksuelKun for bøsser på B.B.
-
16 bokstavsbarn
substantiv1. bogstavbarnEtt bokstavsbarn (MBD-barn) har en särskild slags nedsatt funktionsförmåga
Et bogstavbarn (MBD-barn) har en særlig form for nedsat funktionsevne (MBD=minimal brain dysfunction) -
17 illbatting
substantivEtt illbattigt barn, en illbatiing, är omöjlig att ha att göra med
Et ildesindet barn, er umuligt at omgås -
18 kinkig
I adjektiv1. irriteret, sur, utidig, kræsenEt misfornøjet barn (der er irriteret, småpiber og vil ikke spise)2. pertentligI. er meget pertentlig med rengøringen3. besværlig, vanskeligEn kinkig sak, en kinkig fråga, ett kinkigt problem
En svær sag, et vanskeligt spørgsmål, et vanskeligt problemII adjektiv1. mærkelig, bizar2. afvigende, pervers, homoseksuelKun for bøsser på B.B. -
19 as
æz 1. conjunction1) (when; while: I met John as I was coming home; We'll be able to talk as we go.) mens, da, idet2) (because: As I am leaving tomorrow, I've bought you a present.) siden, ettersom, da3) (in the same way that: If you are not sure how to behave, do as I do.) (slik) som4) (used to introduce a statement of what the speaker knows or believes to be the case: As you know, I'll be leaving tomorrow.) som5) (though: Old as I am, I can still fight; Much as I want to, I cannot go.) skjønt, hvor... enn6) (used to refer to something which has already been stated and apply it to another person: Tom is English, as are Dick and Harry.) liksom, så vel som2. adverb(used in comparisons, eg the first as in the following example: The bread was as hard as a brick.) så... (som)3. preposition1) (used in comparisons, eg the second as in the following example: The bread was as hard as a brick.) (så...) som2) (like: He was dressed as a woman.) som3) (with certain verbs eg regard, treat, describe, accept: I am regarded by some people as a bit of a fool; He treats the children as adults.) som4) (in the position of: He is greatly respected both as a person and as a politician.) som•- as for- as if / as though
- as toda--------ettersom--------liksom--------somIsubst. \/æs\/as (romersk mynt)IIadv. \/æz\/, trykksvakt: \/əz\/ ( i sammenligninger) så, likeas... as så... somas far as ( om avstand) så langt som i den grad, så vidtas good as så godt som, praktisk taltas need arises etter behovas well også, i tillegg like godtas well as i tillegg tilas yet hittil, ennåIIIsubjunksjon \/æz\/, trykksvakt: \/əz\/1) idet, mens, da2) ( sammenlignende) som, slik3) som• as you may know, we never got married4) fordi5) samme hvor, selv om, hvor...enn• try as he might, he never managed ithvor mye han enn prøvde, fikk han det aldri tilas against sammenlignet med, i motsetning tilas and when i den grad og til den tid, når det måtteas for hva gjelder, når det gjelder, med hensyn tilas from fra og medas if som omas if! (ironisk, hverdagslig) særlig!, på ingen måte!, slett ikke!as if to som for åas is i nåværende (til)stand, som forevist (om bil)• the car costs £500 as isbilen koster £500 som forevistunder de gjeldende omstendigheteras it were så å si, liksom, på en måteas of fra og medas per i samsvar med, i henhold til peras regards når det gjelderas though som omas to angående, med hensyn til, når det gjelderIVprep. \/æz\/, trykksvakt \/əz\/som -
20 bright
1) (shining with much light: bright sunshine.) skinnende, lys, blank2) ((of a colour) strong and bold: a bright red car.) sterk, klar3) (cheerful: a bright smile.) munter, glad4) (clever: bright children.) kvikk, oppvakt•- brightly- brightness
- brightengløgg--------klar--------lysIadj. \/braɪt\/1) klar, lys, lysende, blank, speilblank, glinsende, skinnende2) glad, gledesstrålende, lykkelig, lys3) ( om farge) klar, sterk, høy-4) våken, oppvakt, begavet• you're a bright specimen!a bright idea en lys idé, bare et påfunn (spøkefullt)bright intervals ( meteorologi) delvis oppklarningthe bright lights fornøyelsesområdetbright look-out ( sjøfart) god utkikk, skarp utkikka bright spark et lyst hode en spøkefugl, en glad lakslook on the bright side of something se det fra den lyse sidennot be on the bright side ikke være særlig oppvakt, ikke ha funnet opp kruttetIIadv. \/braɪt\/klart, lystbright and early ( hverdagslig) (tidlig) på morgenkvisten
- 1
- 2
См. также в других словарях:
barnlille — barn|lil|le sb., børnlille (kærlig tiltale til et barn); sov sødt, barnlille … Dansk ordbog
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Henning Karmark — Infobox actor imagesize = name = Henning Karmark birthdate = birth date|1907|12|17 birthplace = Varde, Denmark deathdate = death date and age|1989|1|11|1907|12|17 deathplace = Denmark othername = occupation = Film producer yearsactive = 1937 1971 … Wikipedia
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon